NÅ BEGYNNE HAIN KARL Å BLI SÆ SJØL, IGJEN!

Juletider er på mange måter ei litt underlig tid for meg. Ei tid med forventninger og gode tanker, men også ei tid hvor det går mot et skifte for min menneskelige tilstand. Lysere tider i møte, kommer klarere og klarere frem for meg og gir seg utslag i et lysere sinn med virkninger langt utover mitt eget jeg.

Jeg har vel sagt at jeg skal forsøke å ta meg en tørning til med søvn, men etter en del «studier» av andres blogger og kommentarer koker inspirasjonen over for å slå et slag for de trønderske myter. Eller myter om de trønderske innbyggere, som jeg også er en del av. Tross alt det som kan oppfattes som syting og klage. :)

For en del år siden satt en trønder og en Oslomann på toget fra Trondheim og skulle i retning over Dovre og til «Tigerstaden». I det stemningen hadde løst seg litt opp, praten så vidt hadde kommet i gang sammen med toget ut fra Jernbanestasjonen i Trondheim, kom det fra Oslomannen: «Er det sant at trøndere bestandig svarer med et spørsmål og at dere skal være så trege?» Støren ble passert (ca fem mil utenfor Trondheim), Oppdal også og Dovre var utsikten fra togvinduet, så trønderen forundret på denne nesten Internasjonale mannen, fra hovedstaden og spurte med undring i stemmen: «Kæm ha’ sagt det?»

Vel, dette må vel settes under kategorien «ækt trønderskrøn», noe følgende ikke er. Den historien har jeg selv og egenhendig opplevd og det på en måte som jeg ikke kommer til å glemme. En kan vel si at det noen ganger kan det straffe seg å være taletrengt og ha inderlig lyst til å være til hjelp og støtte for andre. Det var fra min verste fødsel noen gang. Jeg har hatt tre tilsammen, som jeg sier når jeg får lyst til å provosere litt. Egentlig vil vel kona ha det til at det var hun som hadde det verst, kan du skjønne det?

Seansen var den siste av våre fødsler og skjedde i 1988 med sistemann. Grunnen til at uttalelsen «den verste av mine fødsler» er «født», var at jeg etter flere timer med stor trang for å besøke et rom som man kvitter seg med overflødig væske måtte tilbringes ved sengen og kona. Det kom ikke på tale at jeg fikk dra! Lydig som jeg er og med påsatte blå plastikktrekk – som godt kunne forveksles med tøfler, satt jeg der i timevis og tok i mot all verdens kjeft. Ikke alt syntes jeg var like rettferdig, kan jeg fortelle.

Vel, det jeg skule fortelle, skjedde før vi kom så langt og jeg har vel fortalt om det tidligere også. Men selv synes jeg denne er så god, at den godt kunne ha vært blant de beste trønderskrønene, om den ikke hadde vært sann. Kona var inne til undersøkelser og jeg satt på venterommet å ventet. På det samme rommet vandret en pakistaner frem og tilbake og det var tydelig å se hans store nervøsitet. Frem og tilbake. Her måtte noe gjøres, tenkte jeg. Mannen må ha litt hjelp og støtte, fra en profesjonell på området. En som hadde hatt to fødsler på baken og visste hvordan det foregikk. Forsiktig kom det fra meg, med en tydelig hjelpsomhet og omsorg i stemmen: «Er dette din første fødsel?» (Til alle damer, bli gjerne litt provosert) Ja, sa han, som om det var nødvendig å si eller spørre om. Det så en tydelig! Jeg fortsatte mine beroligende og godt mente forsøk på å roe ned nervene hans og etter hvert kom det et svært så godt forslag fra meg. Syntes jeg selv, i alle fall. «Skal vi gå oss en tur ut kanskje? Få litt frisk luft. Det ble godt mottatt og det så faktisk ut som det fungerte også, etter mine ønsker.

Jeg fortsatte mine trøstinger og forsikringer om at dette kom til å gå så greit. Det er veldig flinke folk her, som kan jobben sin. Osv osv. Det gikk ei god stund, så kom han endelig til ordet han også. Pakistaneren, amatøren – den førstefødende. «Jeg har litt greie på fødsler jeg også… Jeg vet hvor lite som skal til for at det kan gå galt, noe som gjør at jeg valgte at kona skulle føde her», på som det da het Regionsykehuset i Trondheim. Nå St. Olavs Hospital. Så kom den siste setningen, som fikk meg til å ønske meg et stort hull i bakken som jeg kunne forsvunnet i. I etterkant har jeg hatt mye moro av den, men slett ikke da. «Jeg er fødselslege ved Tynset sykehus». Hadde jeg da vært blogger, ville jeg helt sikkert ha tatt avgjørelsen om å avslutte min taletrengthet, og for godt.

Jeg kan vel si at jeg på en måte følte meg som ei skadeskutt og bråkende kråke, akkurat da. Men du verden, hvor mye moro jeg har hatt av det i ettertid! For sikkerhets skyld nevner jeg, i dag gjør det meg ikke noe om du bryter ut i latter om du kan se situasjonen for deg. Det var vel egentlig det som var hensikten også. :) Ha en fin dag og ta gjerne latteren og det gode humøret med deg.

About these ads

7 tanker om “NÅ BEGYNNE HAIN KARL Å BLI SÆ SJØL, IGJEN!”

  1. Jeg er nok til tider som regel «Up and ready for life», skjønt søvnen griper mer og mer tak i meg. Nesten mot normale tilstander igjen. Det hjelper på.

    Skal forsøke å gi deg et tips om lignende tilstander som fødselshjelpen ligger latent til, slik at du kan opptre som flue eller lignende. :-) Fint med en heiagjeng. :-)

  2. Ja, gjør det du. Le så det kjennes, for det gjør også jeg med tanken på det. Du tar nok ikke mye feil med en rødmende meg. Kunne sikkert ha vært brukt som nødrakett. Hei, så lenge der nord og takk for titten igjen. Det går likar, no. Og bedre skal det bli. :-) Det håper jeg for deg også.

  3. Så enig med deg der, angående trøndere. :-) Hva skulle verden ha gjort uten oss? En lærer etter hvert av livet, vet du. Også at det er lurt å tenke seg om, ofte, :-) Så lærer en også at livet kan bli mer fargerikt, om en dummer seg litt ut en gang iblant. :-)

    Med det samme vil jeg nevne at fakta ikke er skryt. Og det er fakta rett fra hjertet som skives av meg, angående deg. Det tror jeg at jeg har mange med meg på.

    Håper det går greit med leiligheten din, slik at du snart kan få «komme hjem». Ikke det at jeg ikke vil ha deg som nabo, men borte bra, hjemme best.

  4. Er ingen som skal si at ikke trønderen er impulsiv, bare han får tenkt seg om.
    Nå som du har fått tenkt deg om, sjekker du slike detaljer i forkant vil jeg tro? ;-)

  5. Å kjæregudfadersen og hans fru.
    Skulle gjerne vært ett eller annet nesten usynlig på den veggen da :-)
    Ler litt her jeg sitter, jeg.

    Er du «Up and ready for life» eller i Morfei armer?
    Samme det- ha en flott dag :-)

TAKKER ALLE SOM ER MED PÅ Å BERIKE DENNE BLOGGEN MED EN KOMMENTAR OM INNHOLDET. OG SÅ MÅ GJERNE LITT KOSEPRAT KOMME OGSÅ. ;)

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s